Gleder meg til å treffe dere igjen

Personalet på Kongsskogen vgs

Gleder meg så veldig til å komme tilbake på skolen igjen at jeg måtte skrive litt om hverdagen min slik den pleier å være. Det var god terapi og anbefales.           

T-banedørene åpner seg og jeg velger den slake bakken opp og ut i friluft på Ensjø der jeg en gang ble laget i Malerhaugveien på det glade 70-tall.

Midt i bilbyen ligger det som har fått meg til å bli så glad i denne delen av Oslo: Skolen vår! Jeg forter meg inn dørene, sjekker om noen har tatt med seg avisene og måler dagsformen min i trappene. Lav puls/høy puls? En god indikator på hvordan jeg bør gripe an denne dagen.

Det er lyst i lokalene. Jeg titter rundt hjørnet. Er det Kristen som står der og rydder på kjøkkenet? Nei, i dag er det Wenche. Morgenfuglen Tone er i gang med dagen der inne på realfagskontoret. Atnafu er på vei nedover i gangen med kaffekoppen. Ingen elever ennå.

Jeg slår på lyset på kontoret og gleder meg til å ta fatt på dagen og til at Kristoffer kommer, så jeg kan dele alle mine rare tanker. Der kommer sjefen sjøl, Ann-Kristin, også. Alltid med noe nytt fra etaten eller andre ting som er lurt å tenke på. Jepp, da er vi i gang med dagen med kaffekopp og Pepsi-Max.

«Halla Trine, hva skal vi gjøre i psykologien?» Aurora er alltid våken og klar for fag. Det samme er Celine som er installert før de fleste andre elevene og har rukket å spørre om hvordan det går med de hjemme. Så mye omsorg man får fra elevene på verdens beste skole.

Snart detter de inn, en etter en. Den store grunnen til at vi har verdens beste jobb: Elevene. Noen setter seg til på arbeidsrommet, andre blir hengende litt på kjøkkenet og venter på at mikroen eller kaffen skal bli ferdig. Som jeg savner disse små kjøkkenpratene.

Så er vi i gang med hver våre fag. Litt inn og ut, mye latter og noen få tårer. Hurra, fagsamtaler er unnagjort! Nå er det bordtennis og litt bryting i fellesarealet. Snart møte om Fagfornyelsen. Vi er alltid i endring i utdanningsbransjen.

Undervisningen er over. Hva skal vi gjøre i morgen? Noen ganger vet vi, andre ganger er vi ikke helt i mål med planleggingen. I det jeg drar hjemover, tenker jeg at jeg gleder meg til i morgen og til å oppleve alt dette på nytt igjen.